Prosjektet FLObiosec har som hovedmål å kartlegge aktuelle løsninger for vanninntak og vannbehandling i FLO. Det ses også på hvordan ulike løsninger bidrar til å kontrollere risiko for introduksjon og etablering av patogener, sykdomsutbrudd og videre spredning av patogener.

– De mest sentrale fordelene ved FLO-teknologi er enklere tilgang til stor postsmolt for flere aktører, uten behov for kostbare investeringer på land, sier Ben Øksnes som er Managing Director CAS i Scale AQ.

– Jeg er overbevist om at FLO vil spille en viktig rolle i næringen fremover. De mest sentrale fordelene inkluderer enklere tilgang til stor postsmolt for flere aktører, uten behov for kostbare investeringer på land. Dette gir større fleksibilitet i produksjonsplanleggingen og muligheten for å øke produksjonsvolumet uten å utvide antall lokaliteter. I tillegg reduseres tiden fisken tilbringer i sjøen, noe som minsker eksponeringen for lus og sykdomsfremkallende mikrober. Dette har betydelig innvirkning på dødelighet, økonomi og omdømme, sier Ben Øksnes i Scale AQ.

Han peker på at oppdretterne med FLO-systemer har bedre muligheter til å sikre dyrevelferd og produksjon ved å kontrollere vannkvaliteten og hydrodynamikken gjennom vannutskifting, vannfordeling og oksygentilsetting. I kombinasjon med muligheten for slamoppsamling gir dette næringen sjansen til å reaktivere lokaliteter som tidligere ble forlatt på grunn av belastning i takt med økt produksjon, eller lokaliteter som ikke er egnet miljømessig for dagens driftsstørrelser med åpne anlegg.

Sterk prosjektgruppe

I prosjektgruppen for FLObiosec sitter representanter fra Nofima, NIVA, Veterinærinstituttet, SINTEF Ocean og Blue Planet. I ressursgruppen bidrar Scale AQ, Akvafuture, Akvatech, FiiZK, FishGLOBE Technologies, Lerøy, Norwegian Greentech, Preline og Mattilsynet.

– Dette er et konsortium med veldig mange sterke fagmiljøer. Det å jobbe tverrfaglig er veldig bra og effektivt, og ved å jobbe tett sammen med næringslivet sikrer vi at forskningen oppfattes som relevant for dem, sier forsker Arve Nilsen i Veterinærinstituttet.

– Biosikkerhet er grunnleggende for en forutsigbar, trygg og god produksjon og noe av det vi i Veterinærinstituttet alltid har jobbet med. I lukket oppdrett tar man inn vann fra dypet, og man vet i dag for lite om hva som er i vannet på større dyp. Hva som skjer med vannet om det behandles eller desinfiseres, og hva slik behandling vil koste, er også viktig å studere, sier Nilsen.

Han har stor tro på deling av kunnskap gjennom slike tverrfaglige prosjekt der både næringsliv og forskningsmiljø deltar.

På 80- og 90-tallet utviklet næringen seg raskt, mye på grunn av deling av kunnskap. Med deling kommer vi mye raskere dit vi vil være. Prosjektet FLObiosec bygger blant annet på kunnskap innhentet gjennom tidligere prosjekter som CtrlAQUA og det nettopp avsluttede BIOCLOSED.

CtrlAQUA hadde som målsetting å utvikle teknologiske og biologiske innovasjoner til bruk i strategiske deler av produksjonssyklusen for atlanterhavslaks, og som gjør lukkede oppdretstemer (CCS) til en pålitelig og økonomisk levedyktig teknologi. I BIOCLOSED har målet vært å dokumentere hvordan ulike fisketettheter og fiskestørrelser påvirker hydrodynamikk, vannkvalitet, fiskehelse og velferd ved produksjon av laks i lukkede merder i kommersiell skala. Resultatene fra dette prosjektet danner derfor en naturlig overgang til arbeidet som skal gjøres i FLO Biosec.

Ny teknologi gir nye utfordinger

– Dette prosjektet er viktig både for næring og forvaltning. Vi vet i dag ikke nok om hvor stor risikoreduserende effekt det er ved lukket teknologi som tar inn vann fra dypet. Det er også behov for mer dokumentert kunnskap om hva som skjer om man får agens inn i et lukket anlegg, sier seniorrådgiver Friede  Andersen i Mattilsynet.

Mattilsynet er med i ressursgruppen i FLObiosec. Hittil er det særlig to problemstillinger som har dukket opp i forvaltningen: Flytting av fisk fra lukkede anlegg og brakkleggingsperioder.

I arbeidet med regulatorisk sandkasse for digitalisering og utvikling innen havbruk, har også FLO-teknologi og biosikkerhet vært et tema.

– Postsmolt krever flytting av fisk, og vi ser at det er behov for mer forskning på risikoen dette medfører. I dag er lengden for brakkleggingsperioder basert på åpne anlegg, og vi vet for lite om hvor stor risikoreduserende effekt det har å lukke fisken inne eller hente inn vann fra dypet, sier Friede Andersen.

Ingen standardløsning for vannbehandling

Det finnes i dag ingen felles standardløsning verken for FLO-design eller vannbehandling. Forskerne skal derfor samle og sammenligne løsninger for vanninntak og vannbehandling, vurdere risiko og etablere en sentral database. Dermed vil FLObiosec gi et helhetlig kunnskapsgrunnlag om effektivitet, overvåkingsverktøy og kost-nytte analyser av ulike løsninger for vannbehandling. Dette kan senere danne grunnlag for fremtidige reguleringer og standarder.

En time med konsentrert kunnskap

FLObiosec prosjektet har som mål å spre kunnskap ut til både oppdrettere, teknologileverandører, forskere og forvaltningen. Åpne webinar med presentasjoner der kunnskap deles i «konsentrert form» er en del av kommunikasjonsplanen til prosjektet.

29. april arrangeres det første webinaret med tittelen «FLO – Biosikkerhet i større skala». Klikk her for å se programmet og melde deg på webinaret. I webinaret blir det både en generell introduksjon til prosjektet og presentasjoner fra deltakere i prosjektgruppe og referansegruppe.

Fire FLO-prosjekter finansiert av FHF

FLObiosec er ett av fire FHF-finansierte prosjekt for økt kunnskap om flytende lukket oppdrett i sjø. De andre tre prosjektene er FLOslam, FLOprod og FLOpilot. Til sammen vil de fire prosjektene gi et stort løft i form av forskningsbasert kunnskap om flytende lukket oppdrett i sjø.

FLOpilot skal undersøke hvordan drift i fullskala flytende lukket oppdrett påvirker vannkvalitet, fiskevelferd, kjønnsmodning og smitterisiko. Målet er å utvikle praktiske driftsmodeller og prosedyrer som kan tas i bruk av næringen.

FLOslam skal gi kunnskap om hvordan slam kan samles opp på en måte som ivaretar matproduksjon, fiskevelferd og miljø. Dette skal legge grunnlag for videre vekst og utvikling i bruk av FLO.

FLObiosec skal kartlegge løsninger for vanninntak, vannbehandling og biosikkerhet i FLO. Målet er å redusere risikoen for sykdom og smitte, og identifisere barrierer for gode og kostnadseffektive løsninger.

FLOprod skal øke kunnskapen om samspillet mellom fisketetthet, atferd og hydrodynamikk i flytende lukkede merder. Prosjektet skal også vurdere kritiske feilmekanismer for å sikre strukturell integritet

FLObiosec er ett av fire FHF-finansierte prosjekt for økt kunnskap om flytende lukket oppdrett i sjø. De andre tre prosjektene er FLOslam, FLOprod og FLOpilot. Til sammen vil de fire prosjektene gi et stort løft i form av forskningsbasert kunnskap om flytende lukket oppdrett i sjø.