Onsdag 12. august var Stiim Aqua Cluster på Arendalsuka for å sette fokus på havbruksnæringen gjennom to debattarrangement.

Havbruk på tiltalebenken

Stiims søsterklynge i Agder, Innakva, stod i bresjen for arrangementet med den friske tittelen «Havbruk på tiltalebenken?» i Vitensenter Sørlandet. I panelet satt fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss, Naturvernforbundets Truls Gulowsen, Karl Olaf Jørgensen fra Hellesund fiskeoppdrett, Geir Lasse Taranger fra HI og Falk D. Øveraas fra Ode. Debatten ble ledet av professor Ragnar Tveterås ved UiS.

Fiskeri- og havministeren innledet med å fremheve havbruksnæringen som både viktig for sysselsetting, bosetting og verdiskaping, men understreket samtidig tydelig at dagens situasjon i forhold til miljø og fiskehelse ikke er tilfredsstillende. Hun sa videre at myndighetene vil regulere ut fra naturens tåleevne, men at all matproduksjon vil ha et fotavtrykk.

Taranger tok til orde for at en bør få et «hurtigtog» i forhold til ny teknologi som kan føre næringen inn i en ny og bedre situasjon i forhold til utfordringene næringen står overfor. Han sa videre at selv om hvert enkelt selskap nok gjør en stor innsats, så vil det være behov for at flere lokaliteter skjermes med lukkede merder.

Truls Gulowsen fra Naturvernforbundet ønsket et minst mulig fotavtrykk. Han pekte på utfordringer som rømming, genetisk innblanding i villaks, frykt for genetisk innblanding i villtorsk dersom torsk fra oppdrettsanlegg rømmer, og bruk av nye notimpregneringsmidler uten at konsekvensene er godt nok utredet.

– Vi skal fortwsatt jbbe med å styrke forvaltningen. Målet er å få økt verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Da må noe gjøres, sa Marianne Sivertsen Næss avslutningsvis.

Vestlandets rolle for matberedskapen

Senere på ettermiddagen var det et annet viktig tema som ble debattert på Rygerelektra i Arendal. Vestlandsrådet, fylkene Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal, stod som arrangører i samarbeid med Stiim Aqua Cluster og Blue Planet. «Fremtidens matberedskap – hvilken rolle spiller havregionen Vestlandet?» var spørsmålet som skulle besvares.

I panelet satt Even Tronstad Sagebakken, statssekretær, Fiskeri- og havdepartementet, Krister Hoaas fra Sjømat Norge, Simon Næsse Økland fra Bremnes Seashore, Jannicke Fugledal Remme fra SINTEF og Leif Kjetil Skjæveland Skretting Norge. Daglig leder i Blue Planet AS, Eivind Helland, ledet debatten.

Beredskap og blå nærings rolle i matberedskapen ble debattert på Rygerelektra onsdag 12. august. Fra venstre: Even Tronstad Sagebakken, Jannicke Fugledal Remme, Leif Kjetil Skjæveland, Simon Nesse Økland, Krister Hoaas og debattleder Eivind Helland.

– Det er helt sannsynlig at noe helt usannsynlig vil skje, sa forsker Jannicke Fugledal Remme innledningsvis i debatten. Hun satte dermed spikeren på hodet i forhold til utfordringene rundt beredskapsarbeid. Det at en aldri kan vite hvilken krise som vil oppstå, gjør at det er viktig å koordinere samfunnet i forhold til ulike scenarier som kan komme.

Større geopolitisk rivalisering og økt press på handel og transport gir et mer sammensatt trusselbilde enn det vi hadde tidligere.

Sjømatnæringen som en privat sivilberedskap og som et «kystheimevern» ble trukket fram både av Leif Kjetil Skjæveland og Krister Hoaas. Sistnevnte trakk fram næringens mange båter, frysekapasitet, lab-kapasitet, brønnbåter som kan lagre ferskvann og diesellagre som viktige elementer i en totalberedskap.

– Vestlandet er en av Norges viktigste havregioner med kompetanse i verdensklasse. Næringslivet må være en viktig del av den nasjonale beredskapen. Vi vet at samfunnet er avhengig av at verdikjedene fungerer, også i en krisesituasjon, sa statssekretær Sagebakken.

– Skal vi styrke beredskapen må vi forstå hele verdikjeden, for matberedskap handler også om ting som strømnett, råvarer og transport, la han til. På spørsmål fra debattleder om sjømat i dag er en reell del av beredskapen i myndighetenes planer, svarte han at det er den absolutt.

Simon Nesse Økland fra Bremnes Seashore ønsket seg klare avtaler og rammer for hvordan næringen skal stille opp i en krisesituasjon.

– Vi kommer til å stille opp, men det er litt for vagt å bare basere beredskapen på et håp om at aktørene i blå næring stiller opp når krisen inntreffer, sa han.

Forsker Jannicke Fugledal Remme hadde i sin forskning avdekket at veldig mange bedrifter mangler beredskapsplan. Av 20 bedrifter hun hadde intervjuet var alle avhengige av strøm, men ingen hadde aggregat. Hennes oppfatning er at deler av næringslivet har utrolig stor tillit til myndighetene og at de vil vil ordne opp i en krisesituasjon.

Leif Kjetil Skjæveland fra Skretting trakk fram ordene «beredskapsvenner» og «garderingsstrategi». Det første handler om at selskapet behandler leverandørene så godt at de får prioritet dersom det skulle oppstå en krise, det andre handler om at selskapet ønsker å ha mest mulig fleksibilitet i forhold til fôringredienser. Det at Norge har et godt forhold til EU mente han er en viktig del av det å ha «beredskapsvenner». Han understreket også at det er viktig at Norge inngår fiskeriavtaler med EU slik at norske råvarerer fortsatt kan benyttes i fôret.

Etter debatten var ferdig startet arrangementet «Smaken av Vest» i regi av Vestlandsrådet ombord på Rygerelektra. God og sunn mat fra sjø og land på Vestlandet ble servert, og det ble god anledning til prat om både beredskap og god mat rundt bordene.