I landbaserte oppdrettsanlegg resirkuleres opptil 95 prosent av vannet i anleggene ved hjelp av såkalte RAS-systemer. Fordelen med landbaserte anlegg er at man unngår problemer med rømming, lakselus, algeoppblomstringer og maneter. Fisken i landbaserte anlegg holdes i store kar. I tradisjonelt oppdrett er lakseyngelen i kar på land til den blir smolt og veier ca 80-100 gram. Deretter overføres den til åpne merder i sjøen. De siste årene har det blitt mer og mer vanlig å ha fisken i landbaserte anlegg til den blir langt større, og det finnes også landbaserte lakseoppdrettsanlegg der fisken holdes i landbaserte anlegg helt til den er slakteklar matfisk.

L

En av utfordringene med lukkede anlegg er risikoen for intern smittespredning.  Virus, bakterier og parasitter kan fort spre seg til flere tanker via vannsystemet. God hygiene er viktig i slike anlegg. Noen smittestoffer (patogener) kan fisken bli vaksinert mot, men det er ikke alle ting det finnes vaksine for. Et eksempel på dette er gjellesykdommen, AGD (amøbegjellesykdom). I tillegg kan anleggene bli forurenset fra for eksempel fisk som hentes inn fra klekkeri, eller fra nytt vann som kommer inn.

Tradisjonelle, åpne oppdrettsanlegg er det mest naturnære livet for oppdrettslaksen. I lukkede anlegg stenges fisken inne, og sykdommer ute. Fisken blir friskere, men samtidig lever den et mer monotont liv enn i åpne oppdrettsanlegg.

Tettheten, strømninger i vannet, lys, temperatur, vanngasser (oksygen, karbondioksid og hydrogensulfid) og surhet (pH) og lys er ting som kan påvirke fiskevelferden i lukkede anlegg. Dette må nøye følges med kontinuerlig og regelmessig kontroll.

En annen utfordring med landbaserte oppdrettsanlegg er at det kreves store areal for å få plass til anleggene.

Utslipp fra landbaserte anlegg representerer også en utfordring. Anleggene som bruker resirkuleringsteknologi samler opp over 98 prosent av slammet, som er avføring og rester etter fôr. Her gjenstår det å finne løsninger på hva man skal gjøre med avfallsproduktene fra landbaserte anlegg.

I følge Havforskningsinstituttet, er tradisjonelle åpne oppdrettsanlegg det mest naturnære livet for oppdrettslaksen. I lukkede anlegg stenges sykdommer ute, så fisken kan bli friskere. Samtidig lever den et mer monotont liv enn i åpne oppdrettsanlegg. For at fisken skal ha det bra må det følges nøye med på på tetthet, strømninger i vannet, lys, temperatur, pH og gasser i vannet som kan påvirke fiskevelferden.

Informasjonen i artikkelen er hentet fra Havforskningsinstituttet