Atle Eide var ikke nådig i sin karakteristikk av flertallsforslaget fra havbruksskatteutvalget på møtet i Rosenkildehuset i Stavanger 20. januar. Han uttrykte redsel for at myndighetene i Oslo ikke forstår at de står i fare for å ta livet av en vekstbransje dersom forslaget vedtas.

– Skattedebatten har vært nokså provoserende fordi det er lagt til grunn en del premisser som vi mener ikke stemmer, sa Atle Eide og mente retorikken fra dem som ønsker en superskatt på laks var skremmende og bygget på «fake news».

Han trakk fram at det har tatt mange år å bygge opp den industrien som først de siste årene har blitt virkelig lønnsom.

Atle Eide presenterte Smart Fish Farm, offshore havbruksanlegget til SalMar som er kostnadsberegnet til 1,5 milliarder kroner.

– I den tidlige fasen, over 40 år, hadde vi ikke overskudd og kapital. En skatt er en konkurranseulempe og vil gi enorme konsekvenser, sa Eide.

Han pekte på at det er satt et mål om at oppdrettsnæringen skal produsere minst 5 millioner tonn fisk i 2050. Det krever teknologiutvikling, og teknologiutvikling koster. Offshore-havbruksanlegget Smart Fish Farm, som SalMar håper å kunne starte byggingen av i september, er kostnadsberegnet til rundt 1,5 milliarder kroner. Smart Fish Farm blir 154 meter bred, 80 meter høy og med en midtsøyle som har diameter på 42 meter.

Hva foreslår Havbruksskatteutvalget?

Flertallet i havbruksskatteutvalget har gått inn for en særskatt på 40 prosent som skal gå til staten. Havbruksfondet skal behandles som oljefondet. En uspesifisert naturressursavgift skal gå til inntektsutjevnings-systemet i kommune-Norge. I følge professor Ragnar Tveterås fra UiS vil det føre til at kystkommuner som har under gjennomsnittlig inntekt får noe av den nasjonale kaka, mens kystkommuner som har over gjennomsnittlig inntekt ikke får noe.

Mindretallet i utvalget ønsker at havbruksfondet fortsetter med eksisterende fordelingsnøkkel mellom kommuner, fylker og stat, og at det etableres en ny produksjonsavgift som går til kommunene.

Et kjempeskummelt eksperiment

– Vi er avhengige av et sterkt hjemmemarked for å kunne lykkes med eksport, og vi må ha gode rammebetingelser for leverandørindustrien, sa administrerende direktør for Skretting Norge, Erlend Sødal.

Han karakteriserte lakseskatten som «et kjempeskummelt eksperiment» i forhold til næringen, og fryktet forslaget til nytt skatteregime vil ramme både teknologi- og serviceleverandører og påvirke sysselsettingen negativt.

Professor Ragnar Tveterås pekte i sitt innlegg på at en skatt på laks kan føre til en strukturforskyvning ved at kostnader fra produksjon flyttes til andre deler av verdikjeden i de største selskapene som har mulighet til det. Da vil skatten i praksis ramme de minste aktørene i bransjen hardest, noe som på sikt kan føre til færre og større oppdrettsselskap.

På møtet var havbruksnæringen godt representert. I tillegg deltok blant annet fagfolk som jobber med økonomi og skatt, samt politikere og administrativt ansatte fra flere kommuner.

Frian Årsnes fra Econ Consulting Group (t.v.) diskuterte lakseskatt-forslaget med Erlend Sødal fra Skretting AS og Ragnar Tveterås fra UiS. Alle tre var enige om at forslaget fra flertallet i havbruksskatteutvalget vil ha svært negative konsekvenser for næringen.