Menon-rapport går igjennom seks alternative virkemidler og anbefaler tre ordninger

Rapporten «Evaluering av utviklingstillatelser for havbruksnæringen og vurdering av alternative ordninger for fremtiden» anbefaler tre gjensidige forsterkende og utfyllende ordninger:

1. Justert ordning for utviklingstillatelser som kun retter seg mot drift på eksponerte lokaliteter
2. Ny ordning for miljøbetinget kapasitetsvekst
3. Tilskuddsordning for utvikling av relevant testinfrastruktur for leverandørnæringen

Ordningen med utviklingstillatelser ble innført 20. november 2015 og var åpen for søknader frem til 17. november 2017. I alt er det nå tildelt 102 utviklingstillatelser til 21 prosjekter, men saksbehandlingen pågår fortsatt og 30 av til sammen 104 søknader er ennå ikke avklart som følge av en tidkrevende klageprosess.

I rapporten slås det fast at ordningen med utviklingstillatelser er blitt langt større enn først forventet, noe som har satt forvaltningen på prøve og krevd store statlige ressurser. Ordningen er også stor i forhold til hvor store investeringer i FoU den skaper. De 21 prosjektene som har fått utviklingstillatelser, har planlagte investeringer for 15 milliarder kroner. Til sammenligning ble det i 2017 investert til sammen 2,75 milliarder kroner i FoU innen havbruk.

I rapporten går Menon Economics igjennom seks ulike alternative virkemidler som staten kan benytte seg av for å stimulere til økt innovasjon og teknologiutvikling:

• En justert versjon av utviklingstillatelsesordningen (direkte endringer i den aktuelle ordningen)
• En ordning som sikrer miljøbetinget kapasitetsvekst
• Alternative tillatelser eller endring i innretning av andre eksisterende tillatelser
• Tilskuddsordninger for innovasjon og teknologiutvikling
• Miljøavgifter
• En refusjonsordning med grunnrenteskatt

Anbefaler tre gjensidig forsterkende ordninger

For å oppnå målene bak utviklingstillatelsene på en mest mulig effektiv måte anbefales det i rapporten at man erstatter dagens ordning – og dagens unntaksordning for kapasitetsvekst i trafikklyssystemet – med følgende tre ordninger:

1. Videreføre en justert ordning for utviklingstillatelser som kun retter seg mot drift på
   utfordrende/eksponerte lokaliteter. Menon anbefaler at konverteringen fjernes og at ordningen stiller krav
   til at tillatelsene anvendes på de typene lokaliteter som man har planlagt å benytte.
2. Samtidig innføre en ordning for miljøbetinget kapasitetsvekst som åpner for større vekst dersom man
   oppnår strenge miljøkrav, slik man gjør i (paragraf 12 i produksjonsområdeforskriften) i dag. Her bør
   også insentivene styrkes ved at vederlaget for vekst reduseres markant.
3. Etablere en statlig tilskuddsordning for utvikling av relevant testinfrastruktur for leverandørnæringen,
   basert på en koordinert kombinasjon av flere eksisterende virkemidler. Her tenkes det at Sivas Norsk
   katapult-ordning bør står i sentrum for satsingen, men at denne koordineres med andre virkemidler
   basert på samme type samarbeid som man har benyttet i Pilot-E-ordningen.

De tre ordningene er komplementære. Der den justerte utviklingstillatelsen tar hånd om områder der det er behov for radikal innovasjon, tar den miljøbetingede kapasitetsveksten seg av områder der det også er mulig å oppnå mye gjennom inkrementelle innovasjoner. Dette ligger tett opp til en såkalt «trafikklysnøytral ordning» der man premierer evne til å oppnå miljømålsettinger i anleggene/lokalitetene. Tilskudd for utvikling av testsentre vil i større grad sikre at leverandørnæringen får gode innovasjonsvilkår i de fasene av utviklingsprosjekter der man har behov for utprøving av nye løsninger over tid og der man kan demonstrere løsninger for fremtidige kunder.