DNV skriver i sin rapport «Ocean´s Future to 2050 – Marine Aquaculture Forecast» at utvikling av eksisterende, ny og fremtidig teknologi vil være viktig for å sikre vekst i havbruksnæringen. Teknologien vil både være innovative og mer produktive installasjoner, bedre metoder for sykdomskontroll og tiltak for å forebygge og minimere industriens miljøpåvirkninger. Behovet for utvikling av bærekraftig havbruk fremheves som viktig, for havet må være friskt for å være produktivt. Klimatiske endringer, forurensning, marin forsøpling, habitat-ødeleggelser, overfiske og dårlig forvaltning er blant de direkte og indirekte truslene.

Produksjon offshore og på land

Kunnskapsbaserte metoder for å forbedre forvaltningen av ressursene i havet vil være en del av løsningen på bærekraftsutfordringene i havet. En av metodene som trekkes fram er nye produksjonsteknologier for havbruk i mer eksponerte områder. Landbasert produksjon og havbruk til havs representerer muligheter for utvikling av helt nye verdikjeder med tjenesteytende industrier som leverandører til havbruksnæringen.

DNV tror på et skifte mot mer teknisk avanserte systemer for fiskeoppdrett, med flytting av produksjon både over på land og til havs. Digitalisering, med forbedret overvåkning og beslutningsstøtte, muliggjør bedre produksjonskontroll. Det har fordeler både i forhold til fiskevelferd og kvaliteten på produktet.

Utviklingen av lukkede produksjonsmetoder vil også øke produksjonseffektiviteten og redusere påvirkningen på miljøet.

Prognosene fra DNV anslår en offshore produksjon av matfisk på 4 millioner tonn i 2050, med 36 prosent av produksjonen i Europa, 31 prosent i Latin Amerika og 28 prosent i Kina.

For landbasert havbruk anslås det en produksjon på 3 millioner tonn i 2050, med 50 prosent av produksjonen i Europa og 38 prosent i Kina.

Figurene hentet fra DNVs rapport Marine Aquaculture Forecast og viser estimatet i millioner tonn for offshore fiskeproduksjon (t.v.) og for landbasert fiskeproduksjon (t.h.) i 2050.

Produksjonsanlegg med positiv miljøeffekt

I rapporten vises det til at anlegg som produserer sneiler, muslinger og alger/tang kan levere flere «økosystem-tjenester» i havet. Filtrerings- og karbonlagringsmekanismene i skalldyr og alger kan være med på å bedre miljøet i havet, og produksjonsanlegg for skjell og alger kan også ha positiv virkning ved at det skaper nye habitater for villfisk og yngel.

Mikroalger og tare/tang produserer oksygen og absorberer karbondioksyd gjennom fotosyntese. Tare og tang vokser ti ganger raskere enn planter på land og trenger merkbart mindre areal for å produsere en like stor andel biomasse.

Økt etterspørsel etter sjømat

Økt levestandard flere steder i verden vil føre til at protein-konsumet per person øker med mer enn 10 prosent fra 2018-2050. Sammen med at verdens befolkning kommer til å øke kraftig, vil det føre til at det globale proteinkonsumet øker med mer enn 35 prosent i samme periode.

Siden verdens ressurser allerede er truet av overforbruk, vil det være nødvendig å satse på fremtidsrettet og bærekraftig matproduksjon i årene fremover.

Mikroalger og tare/tang produserer oksygen og absorberer karbondioksyd gjennom fotosyntese. Tare og tang vokser ti ganger raskere enn planter på land og trenger merkbart mindre areal for å produsere en like stor andel biomasse.

Annen marin havbruksproduksjon vil øke fra 30 millioner tonn per år i 2018 til 74 millioner tonn i 2050. Produksjon av tang/tare spås en økning fra 30 millioner tonn per år til 40 millioner tonn i samme periode. Potensialet for fiske av vill fisk er allerede nådd, og har mange steder gått over tålegrensen for hva som er bærekraftig, og klimatiske endringer er spådd å ha en ytterligere negativ effekt på de globale fangstmulighetene. Med optimal forvaltning av fiskeressursene regner ekspertene ved at maksimalt utbytte fra fangst av vill fisk vil være 89 millioner tonn i 2050.

Figuren fra DNV sin rapport viser øverst hvor stor andel av produktets vekt som er spiselig og nederst hvor høyt proteininnhold det er i spiselig del av produktet.