Regjeringen med ny strategi for bærekraftig vekst i havbruksnæringen
Regjeringen mener at en teknologinøytral tilnærming til myndighetskrav og vilkår for vekst i produksjonen er et viktig grunnlag for videre vekst.
I dag la fiskeri- og sjømatminister Odd-Emil Ingebrigtsen fram regjeringens havbruksstrategi «Et hav av muligheter». Målet for havbruksstrategien er å legge til rette for ny bærekraftig vekst og vise retning for en av Norges viktigste næringer.
– Havbruksnæringen har blitt en viktig næring i Norge og er vår nest største eksportnæring. Med denne strategien ønsker regjeringen å stake ut kursen for de neste 10-15 årene og legge til rette for bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Strategien legger føringer på hvordan vi sammen – næringsliv, forskningsmiljø og myndigheter – skal løse utfordringene vi står overfor og gripe nye muligheter, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen
Her kan du lese og laste ned regjeringens havbruksstrategi
I strategien slås det fast at vi må ha en lønnsom næring med konkurransedyktige rammevilkår om Norge skal lykkes som havbruksnasjon fremover. Det må sikres god markedsadgang, og en må finne løsninger på bærekraftsutfordringer. Med denne strategien ser regjeringen utviklingen i et 10-15-års perspektiv.
Regjeringen ønsker å øke veksten i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer. Det er regjeringens mål for havbrukspolitikken at næringen:
- ivaretar god fiskehelse og fiskevelferd
- produserer bærekraftig sjømat med lavt klima- og miljøavtrykk
- produserer sunn og trygg sjømat som dekker ernæringsmessige behov og matpreferanser
- har god adgang til markedene der produktet er konkurransedyktig og kan dokumentere at norsk sjømat tilfredsstiller kravene til blant annet mattrygghet, bærekraftig produksjon og fiskehelse.
- bidrar til gode og lønnsomme arbeidsplasser, lokale ringvirkninger langs kysten og inntekter til fellesskapet
I strategidokumentet pekes det på flere utfordringer som må løses for at næringen skal fortsette å vokse. Det gjelder særlig fiskehelse og fiskevelferd, klima- og miljøpåvirkning, tilgang til bærekraftige fôrressurser og godt og egnet areal. God adgang til markedene er også avgjørende. En enklest mulig forvaltning, som samtidig er effektiv, samordnet og kunnskapsbasert, er viktig for å underbygge og styrke en bærekraftig vekst.
Det er et mål at regelverket skal være mest mulig teknologinøytralt, slik at det legger til rette for innovasjon i næringen. I fremtidig regelverk for akvakulturinstallasjonene vil det i større grad bli tatt sikte på å stille funksjonskrav, det vil si resultatet som skal oppnås, fremfor krav om bruken av spesifikke kriterier.
Satsingsområder og tiltak
Forskning, innovasojn og utvikling vil være et grunnleggende satsingsområde fremover. Det samme gjelder digitalisering og deling av data, arbeidet med å sikre markedsadgang og dokumentasjon for at sjømaten som produseres og eksporteres er bærekraftig.
Arbeidet med å redusere klimaavtrykket fra næringen og teknologiutvikling for å forebygge lakselus og rømt oppdrettslaks er andre satsingsområder.
Det skal opprettes et utvalg for å gå igjennom målsetningene for tillatelsesreguleringen av havbruksnæringen, helheten i systemet og hvordan det kan tilpasses for å møte nåværende og fremtidige utfordringer. Utvalget skal også vurdere hvordan forvaltningen kan bli mer effektiv og samordnet. Regjeringen satser på at utvalget starter sitt arbeid i høst.
Regjeringen vil også se nærmere på og vurdere funksjonskrav knyttet til biosikkerhet og vurdere økt bruk av soneinndeling som smitteforebyggende tiltak i havbruksnæringen. For å redusere miljøpåvirkningen av havbruksproduksjon ønsker regjeringen at det utvikles sirkulære verdikjeder, og på sikt er målet å få på plass et regelverk som er bedre tilpasset utnyttelse av marine råvarer, restråvarer og slam.