Pukkellaksens vandring inn fra havet skaper bekymring for at nye smittestoff kan overføres til vill og oppdrettet fisk. Det er også bekymring for at pukkellaksen kan bidra til spredning av smitte mellom oppdrettslokaliteter, eller mellom oppdrettslokaliteter og vill laksefisk i elvene.

Veterinærinstituttet startet i 2019 i samarbeid med Sør-Varanger jeger og fiskeforening (SVJFF og veterinær Maja Kruuse et prøveuttak i Karpelva i Sør-Varanger. Det ble ikke påvist smittestoff med meldepliktige sykdommer. Derimot ble viruset som forårsaker hjerte og skjelettmuskelbetennelse hos atlantisk laks (PRV-1) funnet.

Åse-Helen Garseth er seniorforsker og fagansvarlig for villfiskhelse ved Veterinærinstituttet.

– Fremmede arter er en trussel mot naturmangfold både lokalt og globalt. Introduksjon og etablering av smittestoff er en av farene ved slike introduksjoner, forteller fagansvarlig for villfiske i Veterinærinstituttet Åse Helen Garseth i en nyhetsartikkel på Veterinærinstituttets hjemmesider.

Pukkellaksen er et fremmedelement i norsk natur. Etter utsettinger i Russland har den etablert seg i elver i Russland og etter hvert også i Norge, primært i Troms og Finnmark. Pukkellaksen vender i mindre grad enn atlantisk laks tilbake til elva den selv ble klekket i.

I år vil det bli tatt ut prøver fra tre steder i Troms og Finnmark. Materialet som Veterinærinstituttet får inn vil inngå i overvåkningen av de alvorlige virussykdommene som Norge har fristatus for – viral hemorrhagisk septikemi (VHS) og infeksiøs hemmorhagisk nekrose (IHN). I tillegg blir prøvene undersøkt for infeksiøs lakseanemi virus, bakteriell nyresyke og piscine orthoreovirus-1.

Laksens toårige livssyjkus gir to populasjoner, de som gyter i partallsår og de som gyter i oddetallsår. Oddetallspopulasjonen er mest tallrik i Norge. Bildet er tatt ved Karpelv i Sør-Varanger. (Foto: Øystein Hansen)