2. februar ble høringsnotatet for etablering av et tillatelsesregime for havbruk til havs og endringer i yttergrensene i produksjonsområdeforskriften sendt på høring. Fristen for å gi innspill er satt til 2. mai. Deretter blir det en videre prosess med identifisering av områder for havbruk til havs. I sist uke arrangerte Stiim Aqua Cluster dialogmøte med Nærings- og fiskeridepartementet. Prosjektleder Marius Dalen fra departementet fortalte om status for arbeidet og svarte på spørsmål fra Stiims medlemsbedrifter.

Klyngeleder Andreas Heskestad i Stiim Aqua Cluster innledet med å si at det er stor interesse for arbeidet med rammeverket. Han takket også for at departementet stilte opp på dialogmøtet.

Departementets prosjektleder, Marius Dalen, presenterte disse hovedelementene fra høringsnotatet:

  • Etablere et overordnet system for laksetillatelser til havs
  • Yttergrensene for produksjonsområdene trekkes inn (8,4,1 n.mil)
  • Aktuelle områder skal konsekvensutredes
  • Utlysningsområder, tildelingsforskrifter og forhåndstilsagn
  • Prosjektspesifikk konsekvensutredning (program, gjennomføring, veileder)
  • Tillatelsen knyttes til én bestemt lokalitet og ett bestemt anlegg
  • Mulighet for overføring av produksjonskapasitet kyst -> hav
  • Tidsbegrensning på 25 år

Dalen redegjorde også for hvordan det i høringsutkastet er lagt til grunn et prinsipp om av lokaliteter for havbruk til havs skal ta høyde for kyststrømmen og ha minimal påvirkning på kystlokaliteter. I praksis ligger det an til å bli tre ulike soner: ordinære tillatelser omfattet av plan- og bygningsloven, utaskjærs og hav.

Videre arbeid i departementet med oppfølging av høringsinnspill og gjennomføring skjer sommer og høst 2022. Deretter vil aktuelle områder for konsekvensutredning bli identifisert. Så må det lages utredningsprogram og konsekvensutredninger må gjennomføres. Det må også lages forskrifter for tildeling av områder for havbruk til havs.

I dialogmøtet ble det blant annet stilt spørsmål ved hvorvidt det vil bli mulig for mindre og nyetablerte selskapers muligheter å etablere seg til havs, og om det vil komme egne testområder for teknologi for offshore havbruk. Prosjektleder Dalen svarte at aktører som er aktuelle for havbruk til havs vil måtte synliggjøre at de har kompetanse og en kultur for risikohåndtering som kan håndtere forhold til havs. Departementet ser behovet for testområder. Samtidig er det utfordrende å organisere testområder fordi det er vanskelig å ha et stort åpent kystnært testanlegg av hensyn til lusepresset.

Et annet spørsmål gikk på om arealbehov på land for postsmoltproduksjon for å støtte opp om større anlegg til havs tas med i departementets videre arbeid. I det arbeidet som nå pågår er postsmoltanlegg på land ikke tatt med, svarte Dalen.

Det ble også spurt om det vil bli en grense for maksimal behandlingstid av søknader på tillatelser for havbruk til havs.

– Det legges opp til at det blir én tildelingsrunde, men ikke mulig å sende inn søknader over en lengre periode. I tildelingsrunden vil noen få forhåndstilsagn slik at de kan sette i gang med en prosjektspesifikk konsekvensutredning. Etter at konsekvensutredningen er gjennomført og kravene oppfylt, vil forhåndstilsagnet kunne gjøres om til en tillatelse for omsøkt lokalitet, forklarte Marius Dalen.

En konsekvensutredning er en potensielt kostbar prosess. Det i seg selv kan bli en faktor som begrenser hvilke selskaper som kan søke på tillatelser for havbruk til havs.

Det er foreslått en tidsbegrensning på 25 år for tillatelsene, og prosjektleder Dalen sa at tidsbegrensningen på 25 år er noe departementet gjerne ønsker tilbakemelding på fra næringen.

– Det blir et spennende 2022 for alle oss som jobber med havbruk til havs, avsluttet Marius Dalen. Han oppfordrer aktørene i bransjen til å sende innspill innen høringsfristen 2. mai. Han satte pris på muligheten til å få direkte tilbakemeldinger på departementets høringsnotat.

Se departementets side om høringen her