Åtte hovedfunn i rapport om grunnrenteskatt
Rapporten "Lakseskattens utfordringer" kartlegger grunnrenteskattens mulige konsekvenser for investeringer, verdiskaping og arbeidsplasser.
8 store regionale næringsforeninger, 4 næringsallianser og 8 regionale sparebanker har finansiert rapporten som kartlegger konsekvensen regjeringens foreslåtte grunnrenteskatt på havbruksnæringen vil ha på verdiskaping, investeringer og arbeidsplasser. Det er særlig fokusert på kystregionene fra Agder til Finnmark. Rapporten er utarbeidet av en gruppe studenter fra NTNU og NHH gjennom konsulentselskapene Junior Consulting og NHHS Consulting.
Les hele rapporten her
I rapporten er det gjort åtte hovedfunn:
1. Skatten påvirker langt flere havbruksbedrifter enn skissert.
MTB reflekterer ikke faktisk produksjon, i tillegg er reell oppnådd salgspris er lavere enn
normpris basert på NASDAQ. Som en følge av dette vil grunnrenteskatten med dagens forslag
slå inn ved rundt 1830 MTB, langt under regjeringens forespeilede nivå ved 4000-5000 MTB.
Dette gjør at ca. 63% av alle havbruksbedrifter vil betale grunnrenteskatt, ikke ca. 30% som
indikert i regjeringens høringsnotat.
2. Normpris svekker kontraktsmarkedet og fører til volatile innkjøpspriser
Kontraktsmarkedet på laks har falt til et nær null-nivå. Oppdrettere må nå løpende betale
grunnrenteskatt på normpris, uavhengig av kontraktsprisen. Dersom lakseprisen øker kan det
innebære at en oppdretter sitter igjen med en skatteregning som øker, mens avtalt pris
ovenfor kunde ligger fast. Sikkerheten kontraktene utgjør faller bort og usikkerheten øker.
3. Normpris øker effektiv beskatning av risiko
Skatteforslaget tar ikke høyde for forskjeller mellom normpris og faktisk pris. Tar man
utgangspunkt i den historiske forskjellen mellom prisene på NASDAQ og faktisk salgspris vil
det totale skattetrykket for mellomstore selskap ende på rundt 70%.
4. Prosjekter for omtrent 35 milliarder kroner er stanset eller satt på pause
Frafallet av prosjekter har store ringvirkninger hos leverandører og tredjeparter. Konkret vil
en stans eller utsetting bety at færre miljø- og biologi-prosjekter iverksettes, mindre forskning
og utvikling og lavere verdiskapning langs kysten. Stans eller utsettelse av investeringer og
industriprosjekter gjør også at Norge utsettes for økt konkurranserisiko dersom
usikkerheten drar ut i tid.
5. Den nye skatten henter et langt større proveny enn skissert av regjeringen
Regjeringen har indikert at skatten vil medføre et årlig proveny på omtrent 3,8 mrd. NOK,
men lite tyder på at dette stemmer. Nærmere beregninger viser at sannsynlig proveny vil
ligge på rundt 10 mrd. NOK årlig. Skattetrykket på næringen blir langt høyere enn skissert. Det
er ikke åpenbart at den foreslåtte skattesatsen på 40% er riktig nivå.
6. Overskuddet fra havbruk reinvesteres langs kysten, og en redusert kontantstrøm vil påvirke denne verdiskapingen negativt.
Havbruksnæringen står for store deler av verdiskapningskapitalen langs kysten.
Havbruksselskapenes fremtidige kontantstrømmer etter skatt halveres, dette
medfører betydelige investeringskutt i hele den industrielle og finansielle verdikjeden. Dette
vil i særlig grad ramme bedriftene i distriktene og regionene utenfor Oslo. Videre betyr det
redusert støtte til lokale samfunnsprosjekter og risikokapital til lokale vekstbedrifter.
7. Ringvirkningene påvirker også det offentlige Norge negativt. Grunnrenteskatt kan bli et nullsumspill.
Tapte inntekter fra konsesjonssalg, tapte børsverdier for SPN og lavere proveny fra
formuesskatt gjør at Norge taper betydelige summer på kort sikt. Det neste året tyder mye på
at dette blir et nullsumspill, i verste fall netto negativt. På lang sikt er det også uklart om
provenyet fra skatten i tilstrekkelig grad veier opp for tapte inntekter som følge av negative
ringvirkninger.
8. Tilliten til norske investeringer er svekket.
Økt politisk risiko gjør norskeinvesteringer mindre attraktive. Investorer innen og utenfor grensene signaliserer en forflytning av kapitalen til andre markeder og en generell investeringsnedgang med økte risikopåslag ved investeringer i Norge.
I rapporten pekes det på at den foreslåtte grunnrenteskatten vil føre til at Norge får det klart største skattetrykket internasjonalt. Når 97 prosent av norsk laks eksporteres, konkurrerer den i aller høyeste grad i et internasjonalt marked. Hvor aktørene velger å satse avhenger av summen av rammebetingelser og hvor aktørene selv anser sine forutsetninger som best for å lykkes. Om skatten blir negativt vridende, vil det hemme motivasjonen til å satse i Norge.
I rapporten pekes det også på at satsingen på utvikling av offshore-havbruk blir satt under press med grunnrenteskatt på havbruk. Dersom en ønsker økt produksjonsvolum og vekst i næringen behøves nye metoder og områder å drive oppdrett på. Havbasert fiskeoppdrett er en av teknologiene som kan løse dette. I rapporten om lakseskatten vises det til rapporten «Verdiskapingspotensiale og veikart for havbruk til havs» utarbeidet av UiS på oppdrag fra Stiim Aqua Cluster og Norsk Industri. I rapporten pekes det på at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i kapitalintensiv teknologi, slik som havbasert fiskeoppdrett, kan bli ulønnsomt ved en innføring av en grunnrenteskatt.