Alle er enige om å gi gass for havbruk til havs

Panelet bestod av Bjørnar Skjæran (Fiskeri- og havminister, Arbeiderpartiet), Olve Grotle (Stortingsrepresentant, Høyre), Kari Nessa Nordtun (Ordfører i Stavanger, Arbeiderpartiet), Roy Reite (CEO, SalMar Aker Ocean), Lene Landøy (Head of Industrial Holdings and Investment Director, Aker ASA), Christian Justnes (Forbundssekretær, Fellesforbundet, LO) og Silje Båtsvik Risholm (Seniorrådgiver havbruk, Bellona).

Roy Reite ble utfordret av møteleder på hva som må på plass for å lykkes med utvikling av havbruk til havs. Rammebetingelsene, lover, regler og nøytral grunnrenteskatt, og tildeling av areal, var hans klare svar.

– Vi må vite rammebetingelsene for at det skal gå fremover, sa Reite,

Stortingspolitiker Olve Grotle fra Høyre sa at det største ankepunktet for å få i gang en storsatsing på havbruk til havs nå trolig er at en ikke vet hvordan det skattemessige regelverket vil bli.

Det haster for næringen

Aker ASAs investeringsdirektør, Lene Landøy var klar i sin sak:

– Det haster med å få den grunnrenten på plass innen oktober, sa hun. For regnestykket blir et helt annet med en nøytral grunnrenteskatt som også omfatter havbruk til havs, i forhold til et regelverk for grunnrente som kun gir skatt etter at all risiko er tatt og når havbruk til havs er lønnsomt.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran kunne ikke love noe i forhold til hvordan grunnrenteskatten vil lande i forhold til havbruk til havs.

– Jeg har fra dag en som statsråd forsøkt å sette gass på havbruk til havs. Det kan bli et aldri så lite industrieventyr. Havbruk til havs er på sikt den største muligheten vi har til å få volumvekst innen havbruk. Men grunnrenteskatten er noe vi vil få avklart i forbindelse med statsbudsjettet, sa han.

Også Christian Justnes og Fellesforbundet har tro på havbruk til havs.

– Vi har 2998 medlemmer innen havbruk. Hos oss er det en bransje i vekst og en bransje vi har tro på, sa han og la til at Fellesforbundet er sosialister, men næringsvennlige sosialister. Han mente derfor det var viktig å få på plass en grundig utredet skattemodell som gir selskapene risikoavlastning.

– Det haster også med klimatiltak. Myndighetene må legge grunnlaget for en framtidsrettet næring. Vi synes at myndighetene lar sjansen gå fra seg til å se på andre arter, som for eksempel tare, og alternativ energi, sa Silje Båtsvik Risholm fra Bellona.

Stavangers ordfører Kari Nessa Nordtun trakk blant annet fram betydningen av å tilrettelegge for det industrieventyret som kan komme. Stavanger er blitt en av Norges største havbrukskommuner, og kommunen har blant annet etablert et eget havbruksråd og bevilget midler til Havets Hus. Betydningen av forutsigbare rammevilkår, som gir forutsigbarhet for næringen, er noe hun vil være talerør for overfor sentrale myndigheter.

Ting tar tid

Selv om panelet var skjønt enige om at havbruk til havs gir spennende muligheter, så gav debatten ikke noe entydig svar på hvordan en raskt kan få fart på det nye industrieventyret.

Helt klart er det imidlertid at det fremtidige skatteregimet for aktørene innen havbruk til havs må på plass før utviklingen kan skyte fart. Lene Landøy pekte også på lisensrunden, som hun mente må komme innen utgangen av året. Silje Båtsvik Risholm understreket at det haster med å få klimaperspektivet med i utviklingsløpet. Christian Justnes fra Fellesforbundet trakk fram både hensynet til fiskevelferd og til velferd som de som jobber i næringen som viktige forutsetninger for havbruk til havs. Olve Grotle fra Høyre tok opp hensynet som må tas til sameksistens i havet.

Olve Grotles påstand om at verden trenger sunne, gode proteiner fram mot 2050, og at naturressursene våre igjen kan gi oss et nytt industrieventyr, ble ikke motsagt. Så vil resten av året vise om det blir fart på havbruk til havs etter oktober.