Havbruksutvalget presenterte sin NOU

Linda Nøstbakken som har ledet utvalget som har sett på tillatelsessystemet i havbruksnæringen. Torsdag 28. september fikk fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran overlevert Havbruksutvalgets utredning. Den ble presentert i en rapport, en såkalt offentlig utredning, som ble overlevert til fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Les havbruksutvalgets utredning her

Havbruksutvalget ble oppnevnt høsten 2021 for å se på hvordan tillatelsessystemet for akvakultur bør innrettes for fremtiden. Utvalget skulle også vurdere behovet for og eventuelt foreslå endringer i akvakulturloven og eventuelle andre lover som er berørt av forslagene. Les mer om Havbruksutvalget her.

Hovedtrekkene i forslaget fra Havbruksutvalget er:

• Statlig myndighet bør overta større deler av ansvar og myndighet for å utarbeide og vedta arealplaner for sjøområdene – det for å få en bedre lokalitetsstruktur
• Det bør gis mer generiske tillatelser, ved at detaljregulering ikke gis i tillatelser men i forskrift
• Miljøpåvirkningen bør reguleres mer direkte og differensieres, slik at man kan skjerpe kravene i områder med uakseptabel miljøpåvirkning
• De individuelle insentivene til å redusere miljøpåvirkning bør styrkes, samtidig som aktørene gis fleksibilitet til å gjøre egne avveininger

På Stiim Aqua Pub i Oslo 12. oktober er Havbruksutvalgets utredning tema for en av kveldens presentasjoner. Ingvild Hasnes fra Advokatfirmaet BAHR AS deltar og holder innlegget «Ny NOU – betydning for utvikling av havbruksteknologi». Meld deg på Stiim Aqua Pub i Oslo her

Arealforvaltning og -planlegging

Utvalget har konkludert med at statlige myndigheter bør stille tydeligere krav enn i dag om faste intervaller og samordnet revidering av kommuneplanens arealdel i tilstøtende sjøområder. Statlige myndigheter bør fastsette avgrensning av planområdene i sjø, og en statlig myndighet bør overta større deler av ansvar og myndighet for å utarbeide og vedta arealplaner for sjøområdene. Utvalget mener også at statlige myndigheter bør utarbeide og velge en tematisk plan for akvakultur med involvering av kunnskapsinstitusjoner, kommuner, fylkeskommune, regionale statlige myndigheter, berørte organisasjoner og andre interessenter. Det må sikres at den tematiske planen for akvakultur er forpliktende for kommunens arealplanlegging.

Utvalget mener at det fortsatt bør være krav om akvakulturtillatelse for å drive akvakultur, og at alle tillatelser bør omfatte selskapstillatelse med mengdebegrensning og lokalitetstillatelse på avgrensede geografiske områder. En lokalitetstillatelse kan knytes til flere selskapstillatelser, og en selskapstillatelse kan knyttes til flere lokalitetstillatelser. Selskapstillatelser bør som hovedregel tildeles ved auksjon, mens lokalitetstillatelser bør tildeles etter søknad og uten vederlag.

Trafikklyssystemet bør etter utvalgets mening videreføres, men revideres slik at det er separate handlingsregler for bærekraftig vekst og drift.

Tidsbegrensning av akvakulturtillatelser

Utvalget mener prinsipielt at både nye og eksisterende selskapstillatelser bør være tidsbegrensede. Likevel mener utvalget at det ikke bør innføres en tidsbegrensning på selskapstillatelser til laks, ørret og regnbueørret som er en akvakulturnæring med modne verdikjeder og grunnrentebeskatning. Utvalget mener det ikke er behov for å innføre tidsbegrensning på lokalitetstillatelser.

Særtillatelser bør bort

Havbruksutvalget mener at særtillatelser er et kostbart og lite gjennomsiktig virkemiddel og at ordningen i flere tilfeller ikke har gitt tilstrekkelig måloppnåelse. Utvalget foreslår å avvikle tillatelser til visning, undervisning og fiskepark. Tillatelsene til stamfisk, slaktemerd og forskning bør videreføres. Utvalget mener videre at særskilte driftsvilkår ikke bør knyttes direkte til akvakulturtillatelser, og at tillatelser med slike vilkår bør konverteres til ordinære tillatelser.

Teknologiutvikling

Det bør legges bedre til rette for og gis insentiver til utvikling og bruk av produksjonsmetoder som muliggjør økt produksjon uten at det går på bekostning av miljøet. Utvalget mener en kombinasjon av prisede utslipp og offentlig støtte kan være med på å redusere miljøpåvirkningen. Utvalget mener også at teknologiutvikling i all hovedsak bør skje uten tildeling av særtillatelser.

Biosikkerhet

Havbruksutvalget vil at det iverksettes tiltak som kan senke den generelle sykdomsbyrden i akvakulturnæringen. Egnede produksjonsområder bør defineres for arter det er naturlig å se i sammenheng, blant annet av hensyn til biosikkerhet. Det bør innføres branngater (buffersoner) mellom produksjonsområder for å minimere smittespredning. Det må legges til rette for økt koordinering og samarbeid mellom aktørene for å oppnå bedre biosikkerhet, miljø og fiskevelferd.

Bestemmelser vedrørende biosikkerhet bør følge av relevante forskrifter for drift og etablering og ikke av bestemmelser knyttet til selve tillatelsen.

Miljøfleksibilitet

Utvalget foreslår at det åpnes for økning i tildelt tillatelseskapasitet ved bruk av null- eller lavutslippsteknologi, altså en miljøfleksibilitet. Dette kan styrke insentivene til å investere i og ta i bruk teknologi med lavere utslipp. Ordningen kan innrettes som en integrert del av tillatelsessystemet og omfatter alle eksisterende og fremtidige tillatelser. Forslaget legger opp til omfattende overgang til null- og lavutslippsteknologi.

Avgift på antall lakselus

Havbruksutvalget mener tiltak for å sikre forsvarlig drift i forhold til lakselusbelastningen bør følge en faglig fundert og forutsigbar handlingsregel. Handlingsregelen bør differensiere tiltak som lakselusgrenser, -avgifter og -kvoter etter miljøtiltak i det enkelte produksjonsområde. Maksgrense for gjennomsnittlig antall lakselus per fisk bør videreføres. Tiltaksgrense lavere enn maksgrense, som utløser en forventning om at aktørerene skal gjennomføre tiltak, bør innføres. Avgift på antall lakselus i anlegget som overskrider tiltaksgrensen bør utredes nærmere og innføres. Maksimalkvote for totalt antall lakselus på produksjonsområdenivå bør utredes.

Havbruksutvalget mener at fiskevelferden i akvakultur må bedres betraktelig. Utvalgets forslag til et helhetlig forvaltningssystem for bærekraft og vekst vil etter utvalgets vurdering adressere hovedutfordringene knyttet til dårlig fiskevelferd og fiskehelse.

Send innspill

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran takket utvalget for arbeidet de har gjort og sa han så fram til å lese utredningen.

– Jeg ser også frem til å høre fra alle dere andre som skal lese rapporten. 2. januar 2024 er høringsfristen. Jeg håper mange sender sine innspill, sa ministeren og avsluttet med å si at akvakultur er en av Norges viktigste framtidsnæringer.

TV-opptak fra da utvalgets utredning ble presentert og overlevert til statsråd Skjæran er tilgjengelig på Regjeringens nettsider

Disse personene har vært medlemmer i Havbruksutvalget:
– Linda Nøstbakken, forskningsdirektør, Statistisk Sentralbyrå, Bergen (leder)
– Elisabeth Aune, seniorrådgiver, Vestland fylkeskommune, Florø
– Hans V. Bjelland, forskningssjef, Sintef Ocean, Trondheim
– Irene Vanja Dahl, professor, Universitetet i Tromsø, Tromsø
– Henrik Hareide, partner, BøeHareide AS, Bergen
– Katinka Holtsmark, postdoktor, Universitet i Oslo, Oslo
– Håvard Høgstad, daglig leder, Arnøy Laks AS, Skjervøy
– Kristine Landmark, styrearbeider, Ålesund
– Ola Mestad, professor, Universitetet i Oslo, Oslo
– Geir Lasse Taranger, forskningsdirektør, Havforskningsinstituttet, Bergen
– Kine Asper Vistnes, nestleder, Fellesforbundet, Alstahaug