– Det vi har gjort til nå, det funker ikke. Jeg ville hatt en helhetlig gjennomgang av sektoren og intensivert arbeidet med å få et mer bærekraftig fiskefôr, sa statssekretær Even Tronstad Sagebakken (Ap) i debatten «En oppdrettsnæring som ikke skader naturen – hvordan får vi det til?» på Rygerelektra.

Neste mann ut var leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet. Han sa seg enig med statssekretæren at det som hittil er gjort ikke fungerer. Som «havbruksminister» ville han satt et mål om at alle oppdrettsanlegg skulle være lukket innen 5 år. Gulowsen la også til at norsk oppdrettsnæring ikke skaper protein til verden, men omdanner billig protein fra havet til dyr protein.

– Ikke glem at selv om fattige folk ikke spiser laks, så gjør det at vi tjener penger på lakseoppdrett av vi kan bruke midler og kunnskap til å utvikle fôr og nye fôrråvarer til andre arter som oppdrettes i resten av verden, sa Leif Kjetil Skjæveland fra fôrselskapet Skretting. Som «havbruksminister for en dag» ville han jobbet for å få til internasjonale avtaler om kvoter for fiskeri, slik at villfiskbestandene ivaretas på en bærekraftig måte og sertifiseringen beholdes. Norsk grønn energi burde også brukes til å løse samfunnsoppdraget om økt andel norske fôrråvarer, mener Skjæveland.

Konsernsjef Linda Litlekalsøy Aase i Bremnes Seashore ville satt i gang en insentivordning for å få selskapene til å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi, med belønning av de selskapene som er best.

Høyres stortingsrepresentant Olve Grotle ville som havbruksminister fått på plass miljøfleksibilitetsordningen, med standarder for utslipp, lus og miljøavtrykk. Han ville også vurdert å sette en grense for fiskedødelighet. Utdanning av flere fagpersoner innen veterinærtjenester og fiskehelse, samt økt kapasitet i fylkene til saksbehandling var to andre områder han trakk fram som viktige.

I debatten ble forutsigbare rammevilkår, arbeidet med bærekraftige fôrråvarer og økt satsing lukkede anlegg pekt på som viktige tiltak som både vil tjene næringen og naturen.

– Naturvernforbundets ambisjon om å få alt oppdrett i lukkede anlegg innen 5 år vil ikke være mulig. Det er verken produksjonskapasitet eller strømkapasitet til å kunne få det til. Normal drift, slik vi har i dag, vil mange steder ha akseptabel miljøpåvirkning. Andre steder kan lukkede anlegg være løsningen, sa statssekretær Sagebakken.

Stavangers ordfører Sissel Knutsen Hegdal representerer en av Norges største havbrukskommuner.

– Næringen må løse de samlede utfordringene de har. Da tror jeg lukket i sjø er løsningen, selv om 5 år kanskje er litt raskt, sa Gulowsen.

Linda Litlekalsøy Aase advarte mot å legge alle eggene i en kurv, men var enig i at lukkede anlegg kan være en del av løsningen for å hindre at oppdrett gjør skade på naturen. Olve Grotle understreket at hele næringen venter på miljøfleksibilitetsordningen og hva den vil inneholde.

– Miljøfleksibilitetsordningen må senest ligge under juletreet, sa han.

Seniorrådgiver Dag Sletmo fra DNB og ordfører Sissel Knutsen Hegdal holdt hver sin innledning før debatten startet. Stavangers ordfører understreket betydningen av havbruksnæringen for Stavangerregionen, og trakk fram at en i regionen har hele verdikjeden innen havbruk representert innen en times kjøretid fra bysentrum. Dag Sletmo understreket betydningen av bærekraft for å øke næringens sosiale lisens og aksept i befolkningen. Han pekte også på at naturrisiko vil bli like viktig som klimarisiko, selv om målene noen ganger kan være i konflikt.

Debatten ble arrangert av Stiim Aqua Cluster i samarbeid med Innakva KLYNGE, Sjømat Norge, Grieg Seafood og Bremnes Seashore.

Truls Gulowsen og Naturvernforbundet ser på lukket oppdrettsteknologi som en løsning for å få til et oppdrett som ikke skader naturen.