– Vi må gire opp satsingen på norsk fôr
Regjeringen har mål om at 25 prosent av råvarene i fiskefôret skal være norskprodusert innen 2034. Børstemark, sopp, bakterier og restråstoff fra fisken som råvarer ble debattert i Arendal onsdag 14. august.
Hvordan målet om 25 prosent norske fôrråvarer kan oppnås var tema for debatten i regi av Innakva KLYNGE, Stiim Aqua Cluster og NCE Aquatech Cluster i Arendal onsdag 14. august.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss innledet med å redegjøre for regjeringens ambisjoner om økt andel norske råvarer i fiskefôret. I panalet satt administrerende direktør i Sjømatbedriftene Robert Eriksson, administrerende direktør Edgar Skjervold i Nutrimar, seniorrådgiver Silje Båtsvik Risholm fra Bellona og styremeedlem Ole Jørgen Marvik fra Gas2Feed. Moderator var Trond Madsen fra NHO Agder.
– Skal vi nå målsetningen må 1 million tonn mer råstoff til fôr produseres. Vi må gire opp, sa Robert Eriksson fra Sjømatbedriftene. Han trakk fram prosjektet for dyrking av børstemark i Åfjord og mer bruk av restråstoff fra fisken som løsninger for å få dette til.
Silje Båtsvik Risholm fra Bellona pekte på råvareløftet der Bellona siden 2020 har jobbet sammen med bransjen for å redusere klimautslippet fra fôrproduksjonen. Bellonas ambisjon var at 42 prosent av råvarene til fôret skulle være norskprodusert innen 2034, et høyere mål enn regjeringens på 25 prosent.
– De fleste idèene for nye fôringredienser vil ikke overleve, men vi har noen lavthengende frukter. Dette er en fantastisk mulighet for Norge, og vi må ha som mål et oppdrettsselskapene kan selge laks med et stempel som sier den er klimanøytral, sa Skjervold.
Han pekte på fire mulige kilder til norske forråvarer det går an å starte med i arbeidet med å oppnå et mål om klimanøytral laks: omega 3 fra laksen, elementer fra tareskogen hydrolyserte proteiner fra laks og biprodukter fra fjørfeindustrien.
Ole Jørgen Marvik stilte i debatten som styremedlem i Gas2Feed, det Agder-baserte selskapet som vil bruke luft, vann og CO2 til å produsere proteiner til fiskefôr.
– Vi bruker en bioreaktor med en organisme som har hydrogen som energikilde og CO2 som karbonkilde. Skaleringen av teknologien begrenses kun av hvor mye fornybar kraft man har tilgjengelig, sa Marvik.
Konsesjoner som «gulrot» for å få seskapene til å ta i bruk nye fôrråvarer var noe som ble trukket fram både av Ole Jørgen Marvik og av Silje Båtsvik Risholm.
– Vi i Bellona tror ikke på helt klimanøytral matproduksjon. All matproduksjon har et avtrykk, men vi må sørge for at avtrykket er så lite som mulig, sa hun.
