– Etter et stort lusepåslag hos laksen i overflatemerdene om vinteren, hadde de nedsenkede fiskene 93 prosent færre lakselus enn kontrollfisken. Senere på året fikk de likevel litt lus, men bare halvparten så mye som kontrollfisken, sier seniorforsker Frode Oppedal. Han deltar på konferansen «Ny havbruksteknologi – flytende lukket produksjon og havbruk til havs» i Stavanger 16. og 17. november og skal holde et innlegg om laksens tålegrenser for havbruk til havs.

Havforskningsinstituttet har for første gang gjennomført en hel merdproduksjon med oppdrettslaks i nedsenkede merder. Forsøket ble gjort ved HI sin forskningsstasjon i Matre, og ar et samarbeid mellom HI og universitetet i Melbourne. Det er første gang forskerne har hatt laksen i nedsenkede merder fra smolt (sjøutsett) og helt fram til slaktestørrelse. Tidligere har de kun gjort dette i begrensede perioder.

Utfordringen med nedsenkede merder er at laksen må ha tilgang til luft slik at den kan fylle svømmeblæren og kontrollere oppdriften normalt. Det har forskerne løst ved hjelp av en luftkuppelen som laksen kan oppsøke når den trenger påfyll til svømmeblæren.

I forsøket ble det brukt tre nedsenkede merder som hver inneholdt 6000 oppdrettslaks. Da forsøket startet var de ca 300 gram, og vekten hadde økt til ca 5 kilo da forsøket ble avsluttet.

Seniorforsker Frode Oppedal og hans kollegaer har gjennomført forsøk med nedsenkede laksemerder. Oppedal kommer til Stiim og Norsk Industris konferanse i Stavanger 16. og 17. november for å holde innlegg om laksens tålegrenser for havbruk til havs. (Foto: Havforskningsinstituttet)

– Luftkuplene fungerte, og vi så også at laksen etterfylte svømmeblærene sine flittig og hadde normal adferd i merdene i hele forsøksperioden på 12 måneder, sier Oppedal på Havforskningsinstituttets nettsider.

Forskerne har også funnet ut at metoden med nedsenkbare merder er mindre effektiv i fjorder med brakkvanslag i overflaten.

– I en fjord med brakkvannslag på toppen er det ikke nok å holde laksen under 15 meters dyp for å få null lus hele året. Brakkvannslaget gjør at luselarvene svømmer dypere i fjordene enn i det saltere overflatevannet ute ved kysten, og dybdebaserte tiltak mot lus kan derfor være enda mer effektive ved kysten, forklarer Oppedal.

Selv om laksen fikk mindre lus, støtte forskerne på andre utfordringer. Den nedsenkede laksen hadde både lavere vekst, redusert kondisjon, høyere dødelighet og svekket velferd i forhold til laks i ordinære merder.

Forskerne tror årsaken kan være lavere temperaturforhold og dårligere oksygenforhold på dypet.

– Dette viser at det er nødvendig med god kunnskap om slike forhold ved en lokalitet der det vurderes å gjennomføre slike tiltak i fullskala produksjon, forklarer Oppedal.

Arbeidet er en del av innovasjonsprosjektet Dypdom finansiert av Forskningsrådet og bedriftspartnerne Sinkaberg-Hansen og AKVA. Resultatene blir publisert i journalen Aquaculture sammen med postdoktor Fletcher Warren-Myers ved universitetet i Melbourne. Her finner du mer informasjon om forsøket.