Malena Kyvik Martens er fagansvarlig for den nye Åpenhetsloven og arbeider til daglig med bærekraft og ESG i Stiim-medlemsbedriften Proactima. Åpenhetsloven ble vedtatt av Stortinget 10. juni 2021 og trer i kraft 1. juli 2022.

Loven pålegger om lag 9000 norske bedrifter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger av bedriftens potensielle og/eller faktiske negative påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold. Loven skal også sikre allmennheten tilgang på informasjon om hvordan virksomhetene håndterer disse konsekvensene.

De selskapene som omfattes av den nye loven er alle virksomheter som omfattes av regnskapslovens § 1-5 eller som på balansedagen oppfyller minst av to følgende vilkår:

  • Salgsinntekt på over 70 millioner kroner
  • Balansesum på minst 35 millioner kroner
  • Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på 50 årsverk eller mer

Loven pålegger virksomhetene en plikt til å gjennomføre- og redegjøre for aktsomhetsvurderinger og plikt til  å informere om funn og håndtering. Dette betyr at hver enkelt virksomhet må kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter ut fra egen virksomhet, leverandørkjede og forretningsforbindelser.

– Informasjonsplikten gjelder fra loven trer i kraft 1. juli i år. Første frist for redegjørelsen av aktsomhetsvurderingene er 30. juni 2023, forteller Martens.

Det merkes nå økt aktivitet rundt kartlegging av verdikjeder blant større selskaper. Martens tror at det vil føre til at flere mindre selskaper vil ta kontakt og ønske hjelp til å gjennomføre aktsomhetsvurderingene.

– Aktsomhetsvurderinger kan være en integrert del av risikostyringssystemet forutsatt at det ikke avgrenses til å håndtere selskapets egen interne risiko. Risikoen i denne vurderingen er den potensielle eller faktiske negative påvirkningen et selskap har på menneskerettighetene, forteller hun.

Informasjonsplikten i den nye loven betyr at hvem som helst kan be om informasjon og dokumentasjon på hva som gjøres for å unngå negativ påvirkning i forhold til menneskerettigheter som følge av bedriftens virksomhet.

– Det kan for eksempel være spørsmål om hva bedriften gjør for å ivareta menneskerettigheter, eller om det er avdekket faktiske negative påvirkninger i bedriftens leverandørkjede. Hvor langt ned i leverandørkjeden en virksomhet skal undersøke, vil variere. Blant annet vil det være avhengig av risikobildet til den særskilte virksomhet, sier Martens.